Stor utstilling av klenodiene etter klubbens største helt, Tippen Johansen!

Lørdag 16 og søndag 17. oktober i menighetssalen i Vålerenga kjerke, fra kl. 12.00 til 16.00 begge dager.

TIPPENUTSTILLING - HELGEN 16-17. OKTOBER KL 12-16.

For alle første gang viser vi nå det meste av klenodiene etter Henry Tippen Johansen, tidenes største VIF-legende. Dette er en større samling som vi har fått av barnebarna til Tippen vinteren 2020.

Stedet er menighetssalen i Vålerenga kjerke og er en del av den årlige utstillingen til Vålerenga Historielag. (Inngang på siden av kjerka) Sett av datoen allerede nå.


HENRY ”TIPPEN” JOHANSEN 21.07.04 – 29.05.88

Utdrag fra boka "Fra Sotahjørnet til Bohemen" (Gjerdalen/Teigøy)

Tippen Johansen har sin fortjente plass i den norske fotballhistorien. Mange holder han som den aller største keeperen gjennom tidene. Han bidro vesentlig i landskamptriumfene i Norges andre gullalder, og det var ikke få landskamper han vant for Norge.

Etter Norges 4–1-seier over Sverige i Gøteborg i 1932, sto det i et avisreferat: "Efter matchen ble Norges keeper båret på gullstol av tilreisende nordmenn. Han var da også dagens mann". Da Norge slo Ungarn 2-0 i Oslo 1935, skrev avisene: "Banens beste var Tippen Johansen som hadde flere fantomredninger." Mange keepere hadde noe å lære av han, hans sikre grep, fine plasseringer, utspill og glimrende feltarbeide. Tippen var også totalt fryktløs. Når motspillere kom alene mot han, nølte han ikke et sekund, men stupte rett foran støvlene deres.

Tippen er nok aller mest kjent som fantomkeeperen på det berømte bronselaget i OL i 1936. Han spilte sitt livs kamp i kvartfinalen mot Tyskland, og fikk mye av æren for at Norge gikk videre. Han stoppet knallharde markkrypere, headinger mot vinkelen, snappet overlegg, fistet til corner og avskar gjennomspill. I tillegg stupte han resolutt mot føttene til en tysker som var alene med han. Tyskeren uttalte etterpå til avisene at den norske keeperen måtte være lei av livet! Så utilnærmelig var Tippen at Adolf Hitler rev seg i håret og forlot Olympiastadion før kampen var slutt.

Henry ”Tippen” Johansen (1904–1988) er nok fortsatt Vålerengas mest kjente idrettsutøver gjennom tidene. Han kunne ikke sjøl fortelle hvorfor han fikk oppnavnet. Men det er blitt fortalt at alle som het Henry blei kalt Tippen, Tuppen eller Høna, og da Tippen kom til Vålerenga fra Kampen var Høna og Tuppen opptatt.

Tippen husker godt den dagen han fikk sin første ball: ”Ni år gammel drog min bror Kåre og jeg ned til Gunerius Pettersen for å kjøpe fotball, vi hadde fått 8 kroner av far til formålet. Vi omsatte dem i en virkelig flott engelsk matchball, atten-delt og fine greier. Og den ballen skulle komme til å bety temmelig mye.

Først og fremst som inntektskilde for brødrene Johansen. Det kostet 5 øre uken å få sette foten på den, vi fikk samlet en ganske stor flokk til slutt som uten å mukke betalte 5-øringen og dermed hadde fått adgang til en hel ukes spill med ballen sammen med eierne. Da ballen sprakk en dag, truet hele konsernet med å gå overende. Det var ikke så enkelt med lappesaker som nå. Vi måtte smelte gummi og dryppe det nedpå blæren, det var fælt tungvint i forhold til idag. Til vår store overraskelse oppdaget vi at det lå en hel blære til inne i dekket i den fine matchballen vår, så fortsettelsen var sikret.”

Idrettskarrieren begynte da Tippen og kameratene hans starta gutteklubben Radich på Vålerenga, som seinere fikk navnet Olymp. 10 år gammel ble han reservekeeper på A-laget i Olymp. Han hadde utstyrt seg med et par gamle skinnhansker han hadde funnet hjemme, og syntes han var ekvipert som en virkelig keeper skulle se ut. Men ordentlig i ilden kom han først året etter, da laget dro til Moss for å spille mot ”Løven”, en batalje Olymp vant 3–2. Tippen var bare en ørliten kropp der han sto mellom stengene, men det endte med at han ble båret inn i garderoben på gullstol etter kampen.

I 1918 gikk Olymp inn i VIF, og dermed ble Vålerengens Idrettsforening vesentlig forsterket. Tippen og hans kamerater flytta dermed opp på toppen av Etterstadsletta hvor VIF holdt til.

Tippen debuterte på Vålerengas A-lag i fotball i 1921, bare 17 år gammel, og spilte sin første obligatoriske kamp for A-laget i 1923 som centerforward. Han var en habil utespiller, og det var nærmest en tilfeldighet at han ble satt opp som målvakt. Peary Andresen, som var fast keeper, likte ikke å reise utenbys med laget, og da han i 1923 uteble fra en kamp på grunn av militærtjeneste, steppa Tippen inn. Han fikk sin debut mellom stengene i en cupkamp mot Lillestrøm samme år.

Tippen fortalte at det var en del heldige klubbkamper som gjorde at han ble funnet verdig til å møte som innbytter på landslaget i 1925. Navnet hans hadde stadig vært framme i avisreferater med tips til U.K. I mai 1926 ble han tatt ut på landslaget mot Finland og Sverige og følte at det var hans tur. Men i en kamp mot Brann røyk menisken. I oktober fikk han endelig sin debut mot Polen i Fredrikstad, en kamp som for øvrig førte til at FFK adopterte Polens hvite trøyer og røde shorts! Sin neste landskamp spilte ikke Tippen før i juni 1929. Men fra da av var han fast sisteskanse på Norges landslag i ti år.

De store hendene hans stoppa det meste. De var så svære at han ikke fikk kjøpt hansker, men måtte få dem spesialsydd. Uansett likte han ikke noe særlig å bruke hansker, de store klypene klarte å holde ballen likevel.

Parallelt med Tippens landslagskarriere vant Vålerenga sitt første Oslo-mesterskap i 1927. Seinere ble det tre strake mesterskap fra 1932 til 1934, mye takket være Tippens kjempehender.

Tippen var svært ettertraktet på 1930-tallet. Det største og feiteste tilbudet kom fra skotske Aberdeen. De tilbød den store sum av 50 000 kroner. Leeds var også frampå, men Tippen takket nei. "Det var to grunner til at jeg avslo," fortalte Tippen. "Jeg var meniskskadet på dette tidspunktet. Dessuten hadde jeg det for godt hjemme i Vålerenga. Men hadde jeg ikke vært skadet, ville jeg nok slått til."

Tippen var 34 år da han spilte sin siste landskamp mot England i 1938, men han fortsatte på Vålerengas A-lag til 1947. Han fikk med seg 48 landskamper, med bronsemedalje i OL 1936 som høydepunktet sammen med VM-kampen mot Italia i Marseille to år senere. I 1938 mottok han Egebergs Ærespris for sine bragder i ski og fotball. Året før hadde han fått Norges Fotballforbunds gullmerke. Han sto i mål for Vålerenga i hele 23 år. Så seint som i 1964 spilte Tippen senterløper for old boys-laget i en alder av 60 år.



Tippen var en helstøpt fotballpersonlighet som til sin siste dag deltok aktivt i mange fora der fotballfolk møttes. Han var aktiv i lokalmiljøet på Vålerenga, og hadde en rekke verv, blant annet som A-lagstrener i VIF helt til han døde i 1988.


Tippen kunne bare en vits, og den fortalte han flere ganger i mange år:
Det var fem gutter som dro på telttur, men så var det bare plass til fire i teltet. "Da teller vi til fem, sa en, for da har vi jo telt til fem!"

Tippen ble dyrket med ærbødighet og respekt. På fine vårkvelder trakk hundrevis av østkanboere til Etterstadsletta for å se Tippen trene. Tippen, med mørk skyggelue og skinnhansker kommanderte: Brenn løs! Gutta sto i kø for å skyte straffer. Jubelen gjallet mens skudd etter skudd ble plukket ned.

Tippen var Vålerengagutt for alle penga. I sin storhetsperiode som fotballspiller, ishockeyspiller, bandyspiller, tennisspiller, skihopper, friidrettsutøver og hva han nå måtte ha vært innom, representerte han VIF selv om han måtte søke tilhold i andre klubber for å delta i alle disse aktivitetene . Om ikke dette var nok, var Tippen også grammafonsjarmør og Vålerengas svar på "Bokken"!

Tippen var den første kjente idrettsmann som utga en grammofonplate. Platen og tekstnotene har vi fått fra Tippens familie og vil være en del av utstillingen. Nå kan dere høre den ene slageren på youtube "Når rosene blomstrer i mormors have". Dette er en restaurert melodi som ble utgitt på CD i 1995. Her er linken:

https://www.youtube.com/watch?v=qj1KHnLFx8c


Fakta:
Innmeldt i VIF i 1918 etter at Olymp ble innlemmet i klubben. Spilte på VIF´s A-lag i obligatoriske kamper i perioden 1923-46, tilsammen 20 sesonger. Debuterte som VIF-spiller i obligatorisk A-kamp, kretskamp mot Ready 24.mai 1923 som centerforward på Holmen gressbane. Tippen debuterte som keeper for VIF i obligatorisk kamp, 1. runde i NM borte mot Lillestrøm 12.august 1923. Siste obligatoriske A-kamp spilte han 23 år senere, 25. august 1946 mot Sparta borte i 3.runde i NM-cupen. Flest landskamper for Vålerenga.

Meritter for VIF:
Kretsmester i Oslo,klasse A 1927,1932,1933 og 1934.
Bylagskamper for Oslo: 36 . Debut: 1924, som høyre half.

Landskamper:
48, alle som VIF-spiller. Periode: 10. oktober 1926 - 9. november 1938.
Meritter for Norge: Bronsemedalje i OL 1936. Deltatt i VM 1938 (8.delsfinale).

Nasjonale utmerkelser:
Egebergs Ærespris 1938 (Fotball, tennis og skihopp. Utdelt 7/8-39).
Norges Fotballforbunds gullmerke 1937.
Norges Fotballforbunds gullklokke for 25 landskamper i 1934.